Vitisblogg

Vitisblogg

Vitisblogg

Her kan medlemmer blogge om vin

To hvite

VinPosted by Jostein Alme Fri, November 09, 2007 16:34:20

Daniel Vollenweider er en ny stjerne i Mosel. Han er en ung, innflyttet sveitser, og har jobbet hos bla Ernie Loosen. På slutten av 90-tallet etablerte han seg med egne vinmarker, men begrensede midler gjorde at han ikke hadde råd til å skaffe seg land i de mest kjente vinmarkene. Han havnet dermed lenger nede langs elven, i Traben. Vinmarken Goldgrube er knyttet til nabobyen Wolf. Den er en gammel, klassisk mark, men utover på 1900-tallet, da arealet av dyrket vinmark i Mosel ble drastisk redusert, gikk også Goldgrube av moten, slik at på slutten av århundret var det enkelt å skaffe seg klassisk vinmark med gamle stokker til en rimelig penge. Slik er det også i dag, så hvis man er glad i motbakker og hardt arbeid 7 dager i uken hele året gjennom, så er det bare å flytte til Mosel og bli vinbonde. Vollenweider jobber svært målrettet og seriøst. Hans første årgang var 2000, men han har allerede greid å etablere seg som en av de mest etterspurte produsentene i Mosel.

Wolfer Goldgrube Riesling Kabinett 2004 fra Daniel Vollenweider er en vin jeg har drukket en del ganger, og den har aldri skuffet. 7,5%. Lys farge, litt trang like etter åpning, sødmen merkes, men den har et kjølig preg, eple og hint av petroleum. Med luft og varme i glasset rikere frukt, mer fersken, aprikostoner, sitrus og mineraler. Klokkeklar duft, og det kjølige preget holder seg. Vinen har opplagt restsødme,m men syren i 2004-årgangen er så flott, og skjærer gjennom. Vinen har fantastisk balanse mellom syre og sødme. Den drikker veldig fint nå pga dette, og den tåler varme i glasset svært bra. 2004 er strålende flott i Mosel. Det viser seg gang på gang.

Dag 1 ble den drukket til lammeboller med tung krydring, chili, kumin, anisfrø, karve, paprika og hvitløk. Dette funket faktisk ganske bra. Sødmen skar gjennom krydderne uten problemer. Mosel nå også til lam!! Hvor ofte hører man ikke – ”nei, Moselvin kjøper jeg ikke, det er så vanskelig å kombinere med mat”. Røbbisj. Dette er slett ikke min erfaring. Knokkeltørre viner med 13-14% alkohol som er så moderne nå for tiden, er etter min mening mindre brukervennlige til mat enn en Mosel Kabinett eller Spätlese med lav alkohol og fin balanse mellom syre og sødme. Men syren er viktig, og hvis sødmen blir for kraftig (Auslese) er det langt vanskeligere å finne brukbare kombinasjoner. Da må det lang lagring til for å temme sødmen.

Dag 2 var den smalere, kjøligere, mindre tropisk, sitrus dominerte, syrene kanskje en anelse mer fremtredende, men vinen lever i aller beste velgående. Dag 3: 3-4 cm i flasken, ingen kjøling. Romtemperatur - glassklar mineralitet, hint av petroleum, eplepreget frukt. Lys levende, knallvin dette, en Kabinett med et langt liv foran seg. Kassevin, kan drikkes til omtrent hva som helst, eller for seg selv. En vin til å bli glad av.

Og så en liten sjekk inn i Chablisavdelingen:

Chablis Fourchaume 2002, Louis Michel

Denne sover som en stein nå, svært lys farge, isende kjølig, nærmest fruktløs. Intens mineralitet, god lengde. Blir sikkert kanon, men nå er den stengt ned. Fascinerende. Hjalp ikke stort med mange timer i Barolokaraffel. Stort potesiale, men la den for all del ligge nå.

  • Comments(0)//blogg.vitisbergensis.com/#post39