Vitisblogg

Vitisblogg

Vitisblogg

Her kan medlemmer blogge om vin

Loire igjen

VinPosted by Jostein Alme Sat, October 27, 2007 15:44:17

Noen må jo gjøre det, så her kommer mer Loirestoff. Ingen Muscadet denne gangen, men nok en vin som produsenten elskverdig nok har lagret ferdig for oss, denne gangen rød. Men vær nøye med spyttingen hvis du skal ha noen sjanse til å uttale navnet på denne…

St.-Nicholas-de-Bourgeuil Vielles Vignes 1996, Joël Taluau

12%. Veldig mye finkornet bunnfall, viktig at denne dekanteres, ellers blir den bitter og vond. Overraskende mørk farge. Denne vinen endret drastisk karakter etter hvert som den luftet seg i en karaffel noen timer. I starten hadde den et veldig mørkt preg med hovedvekt på mørk frukt og et tydelig innslag av tobakk. Etter hvert fikk duften et lysere og mer komplekst preg, mer mot bringebær, samt noe floralt, sopp/trøffelolje og modne trearomaer. Lekker og kompleks duft. Tydeligere modent preg med lufting. Smaken behagelig avrundet med fin tørrhet i avslutning. Tanninene er godt slipt ned nå. I god modning, men det haster ikke, frukten er fortsatt vital her. Etter noen timer i karaffelen blir teksturen på vinen nærmest burgundersk, det tydelige bringebærpreget øker dette inntrykket. Munnfølelsen blir også mer viskøs, mot et nesten lanolinsk preg med tydelig mineralitet, nesten som en hvitvin. Lekre saker. En skvett sto igjen til dag to, den var like fin. Ingen oksydering, ikke dårlig for en så gammel vin.

Så lenger nedover i dalen, til Anjou og Jo Pithon. Han er en av topprodusentene i Anjou, og ha drevet helt biodynamisk i noen år nå. Pithon er en av de som Robert Parker i sin tid omtalte som ”the sugarhunters”, vinmakere som høster sent og søker svært høy sødme i de edelsøte vinene sine. Men han lager også tørre viner, som denne. Anjou ”Les Pepinieres” 2005. Lys gul farge, markert søtlig duft, mandelmasse, honning, mango, sitrus, likevel et kjølig preg over det hele. Man kan nesten lukte syrene. Duft som en søt vin, men den er bortimot tørr. Rik munnfølelse, frisk, syrlig, med tydelig bitter, nesten tannisk avslutning. Svært lang, voldsom konsentrasjon. Særpreget vin, svært høy syre, kombinert med sødmefull frukt og tydelig mineralitet. Et lyskespark av en vin dette, og sikkert en noe som ikke alle vil like. Men hvem ønsker vel å like vin som alle liker?

Dag to er den mer mineralsk, den har mistet en del av den umiddelbare frukten. Vinen er enda flottere, fortsatt intens. Sitter om en klegg i gommene. Mat er en forutsetning her. Dag tre var den tom, gitt…

Kjernepensum for Chenin-freaksen, dette. Men tar jeg kanskje hardt i når jeg bruker flertallsformen her? Ting tyder på det når en ser på restopplaget av denne som står og koker på alle pol. 13%, 175 kroner. Nok en vin som ble totalt ignorert på Loire-slippet i sommer. Orker ikke å sitere vinpressens omtale fra den gang, det var de vanlige ”greit-nok-til-å-være-vin-frasene” som tildeles det meste som ikke er Burgund, tysk Riesling eller hva-som-helst fra Italia. 82 poeng. Hrmph.

  • Comments(1)

Posted by Christian Sun, October 28, 2007 11:39:27

Jostein du har helt rett. Det er altid kjedelig når noen har "monopol" på hva som er skidt og kanel. Derfor synes jeg at det er ennå mer viktigt at vi bruker bloggen til å anmelde vin slik at andre får mulighet for å opleve vin som fortjener en bedre skæbne end en langsom støvet kokedød på nederste hylle. Samtidig er det også fint å komme med advarsler om vin som er blitt geniforklart, men som skuffer stort. Jeg forstår stadigvekk ikke hvorfor hvitvin fra Portugal skal ha mer omtale enn Chenin Blanc fra Loire. Jeg gleder meg til å teste din Anjou.